Føste gang jeg hørte om henne var jeg en liten jente. Den gang mormor nevnte Belles navn under en helt vanlig middag. Min morfar som vanligvis var stødigheten selv, ble opprørt og forkynte med høy, sjelvende stemme at hennes navn ikke skulle nevnes i hans hus.
Min morfars oppsiktsvekkende reaksjon ble starten på min jakt på denne kvinnen - en lang og begivenhetsrik reise. Jeg har alltid vært sånn. Jeg vil vite sannheten. En sannhet som jeg etterhvert som jeg har gravd meg videre inn i historien, har forstått at er lang unna den offisielle versjonen som har blitt stående om Belle Gunness.
På bildet stirrer hun meg rett i øynene med et skamløst blikk. Jeg må virkelig streve for å komme deg unna et par øyne som både er anklagende og bedede.
Mange ganger har jeg forsøkt å komme meg unna. Lagt henne fra meg og gått andre veier. Hver gang henter hun meg inn igjen på de merkeligste måter.
Som da jeg nylig fant ut at mine besteforeldres hus var bygd i Dyrdalslia. På den tomten som hennes familie opprinnelig kom fra. Den gangen de var overklasse i bygda. Bare noen år før Belle ble født som siste unge i en barneflokk på åtte og de sank i gradene - og ble husmannsfolk på Størsetjare.
Så mange ganger har jeg blitt hanket inn, at jeg føler at jeg ikke lenger har noe valg. Det har blitt min oppgave å fortelle den sannheten som det er mulig å oppdrive om hennes liv. Hva foregikk egentlig den gangen for over 100 år siden? Hvorfor ble det som det ble? Hva drev henne til å bli en seriemorder?
Ved hjelp av ny teknologi var det mulig å fargelegge det siste kjente fotografiet som finnes av Belle Gunness. Jeg zoomet meg deretter inn i fotografiet som ble tatt av den lokale fotografen, Henry Coch. Et bilde hvor hun i utgangspunktet poserer omgitt av sine barn tatt ca fem år før hun offisielt dør i en mordbrann i sitte eget hjem. Eller var hennes død en sannhet som hun orkestrerte?
En av de mange mytene som finnes rundt Belle var om hun arrangerte sin egen død. Stoppet virkelig hennes liv i brannruinene av hennes eget hjem slik den lokale sheriffen konkluderte med?
Fargelegging av bildet, synliggjør en blåveis - et kutt under hennes ene øye. Hva har skjedd?
Det vitner om at livet hennes ikke var så rosenrødt som hun valgte å fremstille det til de mange friere som svarte på hennes kontaktannonser og som senere mottok en svart hvit versjon av fotografiet med svulstige kjærlighetsbrev. De fikk aldri se denne blåveisen som kunne ha gitt de en indikasjon på at ikke alt var som det skulle.
Fotografiet ble tatt i årene etter at hun etter all sannsynlighet drepte sine to første ektemenn, Mads og Peter. Menn, som takket være at de var dypt forsikret, gjorde henne til en velstående enke. At hun hadde gått en blodig og nådeløs vei - fra den fattig husmannsplass jenta hun en gang var, til denne nå velstående gudfryktige kvinnen ikledd fjonge klær som hun etterhvert fremsto som, var selvfølgelig helt umulig å vite.
Hun satte en høy standard når hun krevde en anselig sum penger for at de skulle være aktuelle som ektemenn. De ble forespeilet at de kunne kjøpe seg inn på gården og bli medeiere når giftemålet ble offisielt. "Kom forberedt på å bli for alltid" skrev hun innsmigrende i sine brev.
Om hun ikke holdt så mye annet av hva hun lovet, så holdt hun i hvert fall det.
På gården etter brannen fant de i følge de journalistene som reporterte fra gravearbeidet den gangen, rester etter 30-40 mennesker. Bare tre ble identifisert.
Hvorfor har antallet blitt minimalisert med årene?
Men hvem var hun egentlig? Hva drev henne?
Jeg har lagt et puslespill som ingen før har lagt. Jeg har brukt mange år på å samle bitene som avslører at hun hverken var respektabelt eller gudfryktig. Slik hun valgte å presentere seg selv.
Selv om ikke Belle selv ønsket at sannheten skulle komme frem, etterlot hun seg mange spor som peker mot hva som egentlig skjedde. Om man leter, så ligger svarene der. Et gedigent puslespill som i mange år bare har ventet på å bli løst. Jeg vil si etter alt arbeidet jeg har gjort at omtrent tyve prosent av historien er kjent til nå. Historien skrives alltid av de som er i posisjon til å gjøre det. Men hva om de har personlige interesser i hvordan både henne samtid og ettertid skulle huske hva som skjedde?
Noen romantiserer Belles historie og kaller henne en feminist og at mennene var lykkejegere som fortjente det som kom.
At hun var en kvinne som ingen måte kan undervurderes, er sikkert. I bunnen ligger en grusom historie drevet av grådighet i jakten på penger og prestisje.
Verden var den gang som nå - nådeløs. Det var et spørsmål om å overleve.
Men man kan spørre seg om hun egentlig var så mye verre enn mange andre, i en verden hvor mafiaen med sine metoder herjet blant byens høye herrer.
For meg er det også viktig å vise respekt for hennes ofre - de mange navnløse som aldri fikk fortalt sine familier hva som skjedde dem når de ankom gården. At de ikke sviktet henne og dro videre, slik hun forklarte de som henvendte seg til henne og etterlyste sine kjære.
"Han kom her og dro igjen- ser du han så si at jeg elsker han fortsatt"
Hvordan jeg systematisk har jobbet for å finne den egentlige historien basert på de fakta som det er mulig å oppdrive, kommer jeg tilbake til.
Anne B. Vestby