Search
  • subros2

My Belle.

Updated: Nov 6, 2021



Ved hjelp av ny teknologi var det mulig å fargelegge det siste kjente fotografiet som finnes av Belle Gunness. Jeg har zoomet inn i et gruppebilde tatt hos den lokale fotografen, Henry Coch, hvor hun poserer omgitt av tre av sine barn. På bildet er hun ca 44 år gammel.

Fargelegging av bildet, synliggjør en blåveis - et kutt under hennes ene øye. Hva har skjedd?


Fotografiet ble tatt noen år etter at hun hadde drept sine to tidligere ektemenn og var blitt en velstående enke som averterte i aviser etter bemidlede skandinaviske ektemenn. Er blåveisen et siste velrettet slag av en frier før han tok sitt siste sukk? Bildet ble brukt som vedlegg i svarbrevene og svart-hvitt versjonen av bildet signaliserte at hun var en respektabel frue. At hun hadde gått en lang og morderisk vei - fra den husmannsplass jenta hun var født som - til en kvinne som kunne kle seg i dyre klær og bo på en herregård, var umulig å vite.



På bildet stirrer hun deg rett i øynene med et skamløst blikk. Du må streve for å komme deg unna et par øyne som både er anklagende og bedede.

Det sies at Belles utseende var som en gjennomsnitlig norsk kvinne. En litt grov og røff figur som raget et hode høyere enn alle andre.

Men setter man seg inn i den tids idealer, tyder mye på at hun faktisk var å anse som en idealkvinne med sine runde kvinnelige former og klær som signaliserte velstand.



Mange av mennene som fikk kjærlige brev fra den velstående enken, satte seg på toget til hennes store farm i den lille byen LaPorte, beliggende syd for storbyen Chicago. HUn satte en standard og krevde en viss sum penger for å være aktuelle friere. De ble forespeilet at de måtte kjøpe seg inn i hennes storslåtte gård, dersom et giftemål skulle være aktuelt. "Kom forberedt på å bli for alltid" skrev hun innsmigrende i sine brev.

Om hun ikke holdt så mye annet av hva hun lovet, så holdt hun i hvert fall det.


Belle Gunness har vært en del av mitt liv siden jeg var et barn. Mine besteforeldres hus var bygd på tomten som hennes familie opprinnelig kom fra. Der hvor hennes familie bodde den gangen de var overklassen i bygda, før de sank i gradene - og ble husmannsfolk.

Føste gang jeg hørte om henne var jeg en liten jente. Den gang mormor tilfeldigvis nevnte Belles navn under en helt vanlig søndagsmiddag. Min morfar som vanligvis var stabiliteten selv, ble opprørt og sa med myndig røst at hennes navn ikke skulle nevnes i hans hus.

Det ble selvfølgelig starten på min reise i jakten på historien om denne kvinnen - en lang og kronglete reise.

Jeg har alltid vært sånn. Jeg vil vite sannheten. En sannhet som jeg etterhvert som jeg har gravd meg ned i historien, har forstått at er lang unna den offisielle versjonen som har blitt stående om Belle Gunness.


Mange ganger har jeg forsøkt å komme meg unna henne. Lagt henne bort og villet gå andre veier. Hver gang henter hun meg inn igjen på de merkeligste måter. Så mange ganger, at jeg føler at jeg ikke lenger har noe valg. Det har blitt min oppgave å fortelle sannheten om hennes liv. Hva foregikk egentlig den gangen for over 100 år siden? Hvorfor ble hun som hun ble?

Noen romantiserer Belles historie og kaller henne en feminist.

Men hvem var hun egentlig? Hva drev henne?

Jeg har lagt et puslespill som ingen før har lagt. Jeg har brukt mange år på å samle bitene som i dag har blitt et bilde som hverken er romantisk eller pent- men det er sannheten.

Verden var den gang som nå - nådeløs og det var et spørsmål om å overleve.

Når Darwin snakket om "survival of the fittest", har man lenge trodd at han mente den sterkeste. Antagelig var det den mest tilpassingsdyktige. Og det var i høyeste grad Brynhild Paulsdatter, oppvokst på husmannsplassen Størsetjare der hun jaktet på velstand i det forjettede land på den andre siden av kloden.


Det er ikke bare mitt personlige behov for å vite sannheten om Belle som driver meg.

For meg er det også viktig å gi oppreisning til hennes ofre - de mange navnløse som aldri fikk navn. Var de som noen mener, lykkejegere som fortjente det som kom?


Men det har også vært viktig oppdagelse at historie skrives av de som er i posisjon til å gjøre det. Men hva om de har personlige interesser i hvordan både nåtiden og ettertiden skal huske det som skjedde? Ord er mektige og endelige.

Selv om ikke Belle selv ønsket at sannheten skulle komme frem, etterlot hun seg mange spor som peker mot hva som egentlig skjedde den gangen. Om man leter, ser og tenker utenfor boksen. Slik Belle selv gjorde, ligger alle svarene der. Men det er et gedigent puslespill.


Hvordan jeg systematisk har jobbet for å finne den egentlige historien, kommer jeg tilbake til.


AB Vestby- regissør- produsent og journalist.









211 views0 comments

Recent Posts

See All